Følg Gyldendal Akademisk

Vold i nære relasjoner

Nyhet   •   jan 09, 2019 11:02 CET

Foto: Thinkstock

Mange møter i sitt arbeid eller privat, mennesker som utøver eller utsettes for vold i nære relasjoner.

Vold i nære relasjoner er et bredt og komplekst problemområde. Begrepet rommer bredt, og innholdet strekker seg fra et juridisk og strafferettslig perspektiv til å legge premisser for å arbeide terapeutisk med barn, unge og voksne som har opplevd eller utøvd ulike former for og ulik alvorlighetsgrad av vold i nære relasjoner.

Vold i nære relasjoner kan blant annet handle om digital vold mellom nåværende eller tidligere kjærester, voksne som utøver vold mot sine eldre foreldre, gjenopprettelse av ære i familien eller partnerdrap. Denne boken vil ta for seg fenomenforståelse og ulike perspektiver når det gjelder kunnskap om og arbeid med personer som utsettes for eller utøver vold i nære relasjoner.

Om begrepet
Vold i nære relasjoner er et relativt nytt begrep. Dersom vi går noen ganske få år tilbake, var det vanlig å snakke om familievold. Begrep som «husbråk» var ofte brukt for å beskrive situasjoner der ektefelle eller samboer utøvde vold mot den andre parten. Begrepet ble også brukt i situasjoner der naboer ble forstyrret av hjemmefester med for mye bråk eller slåssing. Selve begrepet viser til at det var snakk om situasjoner som opplevdes forstyrrende av samfunnet utenfor husets fire vegger. Politiet kunne bli kontaktet for å roe situasjonen, ofte ved å innta en meklerrolle mellom partene i konflikten. 

I 1999 la regjeringen Bondevik fram handlingsplanen Vold mot kvinner. Med en større og ikke minst offentlig oppmerksomhet på problematikken ble den private volden mer synlig. Siden er det utarbeidet fem handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. I 2004 ble Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) etablert i Oslo. NKVTS er et statlig forskningsinstitutt med vekt på blant annet vold og overgrep. Etter initiativ fra daværende justisminister Knut Storberget ble Statens Barnehus etablert i 2004. 

I dag finnes det elleve slike barnehus spredt rundt i hele landet. Dette er et tilbud til barn som etter å ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep møter rettsvesenet sammen med sine pårørende. Barnehusene gjennomfører blant annet tilrettelagte avhør av barn som har vært utsatt for eller vært vitne til vold. Tanken er at barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep, skal sikres et godt og helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud samlokalisert på ett sted. 

Den økte offentlige oppmerksomheten på vold i nære relasjoner førte til at det i 2006 ble opprettet fem regionale ressurssentre, kalt Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). RVTS-ene får sine oppdrag fra staten og har som formål å styrke den regionale kompetansen i tjenesteapparatet når det gjelder vold og seksuelle overgrep, flyktninghelse, tvunget migrasjon og selvmordsforebygging. 

Den offentlige innsatsen mot vold i nære relasjoner må også ses i sammenheng med det viktige frivillighetsarbeidet som vokste fram i 70-årene. Arbeidet har endret seg fra å være drevet så å si på dugnad, med kvinnebevegelsen i front, til i dag å være et fagfelt som det politiske miljøet, det offentlige tjenesteapparatet og ideelle organisasjoner jobber sammen om. De første krisesentrene i Norge ble etablert i 1978, men tilbudet ble ikke lovpålagt før så sent som i 2010. Krisesentertilbudet skal sikre oppfølging og hjelp til voldsutsatte og deres barn. 

Utdrag fra boken Vold i nære relasjoner av Ole Greger Lillevik, Jens Severin Salamonsen, Inge Nordhaug (red.)

Kjøp boken her 

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks <a href="http://fagnyheter.gyldendal.no/no/about/terms-and-conditions/privacy_policy">Personvernerklæring</a>.