Følg Gyldendal Akademisk

Ungdoms søvnproblemer - et samfunnsproblem?

Nyhet   •   jun 23, 2017 08:00 CEST

Foto: Thinkstock

Mange ungdommer sliter med søvnproblemer i dag. Ofte er det døgnrytmen som er hovedproblemet i denne aldersgruppen. Enkelte ungdommer sovner ikke før i 4–5-tiden om natten og våkner ikke før langt utpå ettermiddagen. Foreldrene klarer ikke å få barna sine opp om morgenen. 

Slike søvnproblemer er lansert som en viktig årsak til det store frafallet av elever (opp mot 30 %) i ungdomsskoler og videregående skoler i Norge. Det er derfor håp om at en innsats for å korrigere døgnrytmen til ungdom som strever med den, vil ha positive konsekvenser, både på individnivå og for samfunnet generelt.

Angst og depresjon er også hyppigere blant ungdom med forsinket søvnfase enn blant ungdom med normal døgnrytme. Døgnrytmelidelser sees også hyppig blant pasienter med ADHD og utviklingsforstyrrelser. I moderne søvnmedisin har vi forlatt tanken om at søvnproblemer bare er et symptom på en annen lidelse, som ADHD eller depresjon. Ofte ser vi at søvnproblemene vedvarer selv om den andre lidelsen blir godt behandlet.

Søvnlidelser deles inn i seks hovedgrupper:
- døgnrytmelidelser
- insomni
- sentrale hypersomnilidelser
- søvnrelaterte respirasjonslidelser
- parasomnier
- søvnrelaterte bevegelseslidelser

Disse lidelsene kjennetegnes av til dels forskjellige symptomer og utredes og behandles ulikt.

Det er flere årsaker til søvn- og døgnrytmeproblemer blant ungdom. Ved inngangen til puberteten skjer en biologisk endring i døgnrytmen, noe som er med på å forklare hvorfor mange unge synes det er vanskelig å sovne om kvelden og stå opp om morgenen. I tillegg spiller uheldige vaner og atferd inn. Koffeininntak og bruk av elektroniske medier (for eksempel pc, smarttelefon, nettbrett og tv/film) om kvelden påvirker søvn og døgnrytme og er medvirkende til den forstyrrede døgnrytmen. Heldigvis kan mange av de nevnte årsakene korrigeres.

Studier viser imidlertid at ved alvorlig døgnrytmelidelse er enkle råd som å kutte koffein og redusere bruken av elektroniske medier om kvelden ikke effektivt nok til å korrigere en persons døgnrytme. Lyseksponering på korrekt tidspunkt ut fra ungdommens døgnrytme er derimot en effektiv behandling. Et alternativ er inntak av hormonet melatonin. Behandling med lys og melatonin blir grundig omtalt i boken. Hvordan man kan forhindre at døgnrytmen forskyves, det vil si forebyg­gende tiltak, blir også beskrevet.

Hva er egentlig normal søvn?

Alle mennesker trenger søvn. God søvn er essensielt for god helse og velvære. Mange har opplevd en natt med dårlig søvn og erfart hvordan det påvirker neste dag. Vi er imidlertid veldig forskjellige når det gjelder hvor mye søvn vi trenger for å føle oss uthvilt.

Det er derfor viktig å ikke vurdere søvnen utelukkende ut fra antall timer man sover. Kvaliteten på søvnen, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. Er man uthvilt neste dag, har man fått tilstrekkelig med søvn – uavhengig av antall timer.

Vi mennesker er forskjellige på mange måter, både når det gjelder høyde, vekt og utseende, og når det gjelder behovet for søvn. Blant voksne ligger gjennomsnittet på rundt 7–7,5 timer med søvn per natt, og de aller fleste sover mellom 6 og 9 timer. Ungdom trenger mer søvn enn voksne, og studier peker på at søvnlengden bør være 8–10 timer.


Boken Ungdomssøvn av professor Bjørn Bjorvatn tar opp utredning, diagnostikk og behandling av ulike søvnlidelser hos ungdom som også kan ha andre lidelser.

Kjøp boken her

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.