Barn og ungdom på flukt må ses som både sårbare og ressurssterke. Og i likhet med alle andre barn og unge i overgangen mellom barn og voksen, har de også en ambivalens mellom å være avhengige og selvstendige.
Leger og annet helsepersonell bør være mer observante på pasienters oppvekstforhold og levevilkår, mener professor emeritus i sosialmedisin og forfatter av fagboken «Sykdommers sosiale røtter», John Gunnar Mæland.
Frykt for ikke å strekke til får hjelpere til å avvise klienter. Forfatter Karin Holt håper hennes nye bok kan bidra til at hjelpere lettere forstår tanker, følelser og handlinger i møte med mennesker som har migrert.
Frykt for ikke å strekke til får hjelpere til å avvise klienter. Forfatter Karin Holt håper hennes nye bok kan bidra til at hjelpere lettere forstår tanker, følelser og handlinger i møte med mennesker som har migrert.
Mange møter i sitt arbeid eller privat, mennesker som utøver eller utsettes for vold i nære relasjoner.
De siste femten årene har internasjonal migrasjon økt betraktelig, og helsepersonell møter daglig brukere med migrasjonsbakgrunn i sin yrkesutøvelse. En kulturelt mer sammensatt befolkning utfordrer helseprofesjoners kunnskapsgrunnlag, verdier og holdninger. Behovet for økt innsikt i brukernes forventninger, kunnskap og behov er derfor økende.
Å vokse opp med to kulturer, å være såkalte «krysskulturelle barn», har en rekke fordeler, ifølge forfatter Lill Salole. Om voksne bare hjelper til med å identifisere dem.
Selvmord er et samfunnsproblem som angår oss alle, og helsepersonell er en berørt yrkesgruppe. Selvmord og selvmordsplaner skaper sterke reaksjoner, og det er viktig at helsearbeidere på forhånd har tenkt gjennom temaer knyttet til selvmord, slik at man kan etablere retningslinjer for det videre arbeidet.
Selv om vi i dag vet mye om hvilke belastninger barn opplever når en i familien blir syk eller dør, ser vi stadig eksempler på at barn og unge ikke blir sett eller tilstrekkelig ivaretatt.
Det er lett å finne gunstige egenskaper ved barn og oppvekstmiljøer. Like lett er det å finne elendighet, problematferd og risikofaktorer. Derimot er det betydelig mer komplisert å analysere hvorfor enkelte barn ikke mister håpet, men opprettholder et godt selvbilde der andre barn bukker under.
Velferdsstaten i Norge har vært i sterk vekst målt i utgifter og personell. Andelen eldre har økt og vil vokse kraftig de kommende årene. Vi har fått en omfattende innvandring, og norske familier har forandret karakter. Flere dyptgripende reformer er gjennomført for å møte de nye utfordringene.
Hva kan du og jeg gjøre når mistanken melder seg? Hvordan kan en lærer, en barnehagelærer eller helsesøster snakke med barn om vold og seksuelle overgrep, og hvem kan de ta kontakt med ved mistanke? Hva kan barnevernet, politiet, legen på overgrepsmottaket og krisesenteret gjøre i møte med barna, og hva kan vi vente oss av behandlingsapparatet når volden er avdekket?
Infeksjonssykdommer har gjennom tidene tatt livet av langt flere mennesker enn krig og voldshandlinger. Oppdagelsen av bakterier og virus, kunnskap om smitteveier og smittevern og utviklingen av vaksiner og antibiotika gjør at en rekke tidligere dødelige infeksjonssykdommer nå kan forebygges eller behandles.
Det viser seg blant annet ved at noen begreper forsvinner, nye kommer til og atter andre fylles med nytt innhold.
Både vitenskapelig basert forskning og forskningsrelatert arbeid er viktig for å begripe mer av den sosiale virkeligheten vi alle er en del av. Som følge av dette har vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelige metoder høy prioritet i dagens bachelor- og masterutdanninger.
Profesjonelle med ulike yrkesbakgrunner og som møter ungdom i sitt daglige arbeid, kan bidra til å styrke deres psykiske helse. Da må samtalene og hjelpen formes på måter som fremmer positiv utvikling og aktiv deltagelse hos den unge. Kari Langaard presenterer måter å samtale med ungdom på som har dette som mål.
Psykiatrisk sykepleier Anders Johan W. Andersen tegner et helhetlig bilde av psykisk helsearbeid slik det har utfoldet seg de siste 20 årene.
Når vi snakker om psykisk helse bør ikke samtalen stanse ved beskrivelser om psykisk uhelse og hva det innebærer. I stedet bør samtalen fortsette, og dreie seg om friskhetsfaktorer og hvordan man bygger et sterkt psykologisk immunforsvar.
Når det skal arbeides Recoveryorientert i psykisk helse- og rustjenestene, kreves det radikale endringer både hva angår samarbeidsformer i og organisering av tjenestene, hvem som skal arbeide, og hvilke tilbud en skal gi, og disse endringene må skje nå.
