Følg Gyldendal Akademisk

Statistiske metoder i medisin og helsefag

Nyhet   •   jan 03, 2018 10:07 CET

Foto: Thinkstock

Vår kunnskap og våre oppfatninger om verden uttrykkes på mange måter. Mange fag er preget av en verbal tradisjon, der begreper, ideer og resonnementer er formulert i ord. På den annen side har vi den kunnskap som kommer via tall. Alle har vi lært om tall på skolen, og vi bruker dem i det daglige. Vi støter på dem overalt: når vi betaler i butikken, når vi måler feberen, når vi følger en oppskrift og baker en kake. Tallene i slike sammenhenger er greie og entydige; Vi vet alle hva 100 g sukker vil si (iallfall hvis vi har en vekt tilgjengelig!).

Vi er imidlertid også omgitt av tall som har en langt mer kompleks fortolkning. Tall i media presenteres ofte med lite innsikt. For eksempel ble det i en melding fra NTB i begynnelsen av 1997 meddelt følgende: «Åtte prosent av de mannlige og 14 prosent av de kvinnelige legene røyker.» Dette ble i en avis slått opp stort på følgende måte: «22 prosent av legene røyker daglig.» En stor overskrift i en avis forkynte følgende: «Kvinner ser mest fjernsyn.» Videre sies det at «for første gang siden fjernsynet kom til Norge, ser kvinner mer på TV enn menn», og det vises til en undersøkelse utført av Markeds- og Mediainstituttet.

Ser en nærmere på tallene, oppdager en imidlertid at kvinnene ser fjernsyn 144 minutter per dag, mens mennene ser 142 minutter. For det første er jo denne forskjellen svært liten. For det andre er den høyst usikker av flere grunner: Det er bare et lite utvalg av personer (kanskje noen hundre) som er spurt. Det er også meget vanskelig å anslå hvor lenge en ser på fjernsyn per dag (bare forsøk det for deg selv). I beste fall er det et usikkert anslag for hver person som er med i undersøkelsen. Gjennomsnittene som blir oppgitt, er derfor høyst usikre tall, og det er følgelig ikke noe grunnlag for å påstå at kvinner ser mer på fjernsyn enn menn.

Tallene omgir oss, de kryr i avisen, de kastes mot oss fra TV-skjermen og på Internett. Mange av disse tallene skjuler langt mer enn man tenker over når man ser dem. Det er en stor utfordring å forstå hva kvantitativ informasjon egentlig betyr. Det hersker en utbredt «numerisk analfabetisme» med dårlig forståelse av tallenes begrensninger.

Denne boken tar sikte på å dekke behovet for en grunnleggende innføring i statistikk og sannsynlighetsregning. Den er særlig rettet mot lesere innenfor medisin og helsefag, men kan også være godt egnet for lesere med en annen bakgrunn.
Mange av metodene som gjennomgås, er felles for de fleste anvendelser av statistikk, og eksemplene som benyttes er stort sett av allmenn interesse. Boken inneholder mange oppgaver, og de fleste av dem er gitt som eksamen i medisinsk statistikk ved Universitetet i Oslo.

Utdrag fra boken Statistiske metoder i medisin og helsefag 

Kjøp boken her

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar