Følg Gyldendal Akademisk

Skaper en fremtid for kunnskap og kultur

Nyhet   •   apr 25, 2018 11:55 CEST

FOTO: NTB PRODUKSJON, THOMAS BRUN

Som 14-åring løp bodøværingen John Tørres Thuv (47) etter kundene for å få dem til å kjøpe en ekstra is. Det vekket ambisjonene som 31 år senere skulle føre ham til sjefsstolen i Norges største bokkonsern.

– Jeg var nok ikke det åpenbare valget, sier Tørres. Det er to år siden han tok over konsernsjefstolen i Gyldendal. En rekke forleggere og vestlendinger hadde sittet i stolen før ham, men denne gangen var det klart for noe nytt.

– Jeg kom inn her som nordlending og det enkelte ville karakterisere som en typisk kremmer. Så jeg var vel definitivt «noe anna», sier han og ler.

Fra start 
Han vokste opp med mor, far og tre yngre brødre i en blokkleilighet utenfor Bodø sentrum. Veggene hjemme var fylt med kunst, og foreldrene drev reklamebyrå. Kreativitet sto i høysetet. Det var kanskje ikke så rart at alle de fire brødrene til slutt skulle ende opp i kreative bransjer, men for unge Tørres var det først og fremst kremmerånden som tidlig fikk fart på karrieren. Allerede som 14-åring fikk han ansvaret for en iskremkiosk, som holdt åpent hele sommerferien. Til tross for at han var en sjenert gutt, som helst unnlot å rekke opp hånda i klassen, så elsket han å stå bak kassen og prate med folk. Her var han i sitt ess.

– Jeg husker fortsatt følelsen av å løpe etter kundene for å selge is nummer to. Jeg elsket det, altså, sier han. Der og da startet drømmen om å én dag drive sin egen butikk. Og det skulle ikke gå lang tid før han fikk det til. Han startet på «Handel og kontor»-linjen på videregående skole, jobbet en periode i klesbutikk, og allerede som 21-åring ble drømmen om «egen butikk» realisert da han overtok en Narvesen-kiosk. Han rykket raskt oppover i kioskkonsernet. I 1990 årene-tallet drev han flere kiosker, før han ble hentet til Trondheim for å etablere Ram & Rom, som ble den første butikken i en hjemmeunderholdningskjede i Narvesen. Utvalget besto blant annet av tv-spill, pc-spill, film, bøker og blader.

– Der fikk jeg også utløp for teknologiinteressen, som jeg har hatt med meg helt fra jeg fikk min første datamaskin i starten av 1980-årene, sier han.

Det ble likevel bare ett år i Trondheim. Da han ble forespurt om å komme til Narvesens regionskontor i Bodø, så kunne han ikke si nei. Som 28-åring hadde han som regionsjef ansvaret for mer enn 70 butikker i Nord-Norge og satt i ledergruppa i Narvesen, men det var likevel noe som lokket mer sørpå.

Møtet med kona 
Høsten 1998 var han på et julebord i Oslo, som skulle snu opp ned på livet.

– Der møtte jeg en vakker ung dame fra Oslo, som gjorde at jeg begynte å fly til Oslo hver helg, forteller han. Det gjorde han i over to år, før han innså at om det skulle bli noe ut av dette, så måtte han pakke snippeskene og dra sørover. Det har han ikke angret på.

– I dag er vi godt gift og bor på Skøyenåsen med en datter på 17 og min stesønn på 22, sier han. Kona Cecilie jobbet da i Narvesen, og det ble ikke naturlig for ham å fortsette der da han kom til Oslo. Midt under «dot-comboblen» i 2000 startet han et IT-selskap. Det tok likevel ikke lang tid før han begynte å savne handel, kunder og mer folk rundt seg. – Det å sitte bak en pc hele dagen i en liten bedrift var ikke for meg, så jeg måtte ut blant folk igjen, sier han.

Bygget opp ARK
Beslutningen om å komme seg ut i handelen ble tatt, og han søkte på en stilling i en ny bokhandelkjede som skulle etableres. – Det var noen «gærne» forleggere i Gyldendal som hadde kjøpt opp en haug med bokhandler og trengte noen til å drive og utvikle disse. Det virket perfekt for meg, sier han. Han fikk jobben. Noen måneder senere lanserte de ARK bokhandel. De startet med rundt 40 butikker, og i dag er ARK Norges største bokhandelkjede med 144 butikker, en ledende netthandel og mer enn én million ARK-venner.

– Å være med på å bygge ARK fra grunnen sammen med så mange dyktige kolleger var en fantastisk reise, sier han. ARK eies av Gyldendal, og Tørres hadde allerede sittet i konsernledelsen i selskapet i mange år. Da det ble aktuelt å ta over konsernsjefstillingen, hadde han derfor god kjennskap til selskapet og dets historie. Han hadde ikke litterær bakgrunn, som sine forgjengere, men så er ikke Gyldendal bare et forlag. Konsernet eier virksomheter i alle deler av bransjen, fra ulike typer forlag til distribusjon og handelsvirksomheter. Det er et konsern med flere muligheter enn noen gang, mener han. – Jeg er både fremtids- og teknologioptimist og mener våre muligheter til å skape mer verdi og få betydning for enda flere gjennom litteratur og kunnskap sjelden har vært større. 

Børs og katedral
Og om folk ser på ham som en kremmer, ser han det utelukkende som en hedersbetegnelse.
– Når sant skal sies, så var mine forgjengere rasende gode kremmere. I Gyldendal skaper og formidler vi, det er ingen motsetning i det, sier han. Han er ikke glad i motsetningsforholdet som har en tendens til å prege diskusjonene i kulturbransjene – om børs og katedral. Diskusjonen går som kjent ut på om det går an å forene kommersielle og ideelle interesser i en virksomhet, uten at det ene går på bekostning av det andre. 

– Det er nettopp i grensesnittet mellom børs og katedral, kommers og kultur, at magien oppstår. Samtidig er det viktig at vi er bevisst vår rolle og vårt ansvar. Bransjen vår ivaretar helt sentrale verdier i samfunnet som språk og ytringsfrihet, det kan vi aldri gå på akkord med, sier han.

Å være god leder
Hans drivkraft som leder har alltid vært å skape og utvikle, helst sammen med mange andre. Med over 25 års ledererfaring i bagasjen har han lært mye om lederskap, men han mener at det ofte kompliseres mer enn det burde.

– I disse «me too»-tider synes jeg det er viktig å minne om hva som er den mest grunnleggende lederegenskapen – god folkeskikk. Å fremelske mangfold og ha respekt for andre mener han er kjernen i god ledelse. Se verdien i at folk er forskjellige og mestrer ulike ting. Han mener de viktigste oppgavene han har, er å sørge for at medarbeiderne får mulighet til å være nysgjerrige, utvikle seg og vokse.

– Min erfaring er at de aller fleste helst vil jobbe et sted som er i bevegelse. Til syvende og sist er det mer spennende å gå fremover enn å stå stille, selv når det kan være litt ubehagelig.

– Kjenner du på det ubehaget?
– Ja, absolutt. De som kjenner meg, vil nok si at jeg bekymrer meg mer enn de fleste om hva som kommer rundt neste sving.

– Hvordan da?
– Det er nok en positiv bekymring - hva vi som selskap eller jeg som leder må være forberedt på. Det er en egenskap som sammen med min nysgjerrighet driver meg fremover, sier han.

Bokbransjens fremtid
Tørres er optimistisk med tanke på bokbransjens fremtid. Han tror etterspørselen etter litteratur og kunnskap vil øke, men mener det er helt avgjørende at bransjen fortsetter å utvikle seg, er aktuell og relevant. Litteraturen kjemper kanskje mer enn noen gang om folks tid og oppmerksomhet, mot ulike medier som Netflix og Facebook. I den kampen mener Gyldendal-sjefen at det er en helt avgjørende evne å engasjere og inspirere til lesing.

– Vi skal møte behovene til enkeltmennesker og samfunnet. Fra du fødes, blir lest til på sengen, gjennom skole og utdanning, til kunnskap og litteratur for hele livet.

For ti år siden hadde han trodd at digitaliseringen i bokbransjen skulle gå langt raskere, men selv om e-bøkene ikke har skutt fart, så mener han det skjer mye spennende digital utvikling i bransjen Som et eksempel nevner han digitale læremidler i grunnskolen, som gjennom bruk av ny teknologi tilpasser seg hver enkelt elevs behov og nivå.

– Slike læremidler utfordrer elevene på deres nivå, slik at de opplever mestring og motivasjon. En viktig bieffekt er at lærerne kan benytte sin tid til oppfølging av elevene bedre. Det er et godt eksempel på hvordan teknologi sammen med tradisjonelle læremidler kan skape enda bedre læringsmiljø, sier han.

Godt innhold
Han tror mange utenfor bransjen tenker at de er en konservativ og stillestående bransje som bare er opptatt av papirbøkene. Det er ifølge konsernsjefen helt feil. Tvert imot mener han de er langt fremme hva angår nye og digitale løsninger, og hans mål er at Gyldendal skal være kjent for å være kreative, teknologisk orienterte og i forkant av det som skjer. Likevel mener han at digitalisering av bransjen ikke er et mål i seg selv. Det viktigste mener konsernsjefen er å levere relevant og godt innhold – enten det er digitalt eller på papir. Han merker det selv på egne lesevaner.

– Det hender at jeg laster ned en e-bok, men gode, lange bøker vil jeg helst lese i papirform, og da skal skjermen helst være slått av, sier han.

– Til slutt. I kampen om tidsbruk, hvorfor skal folk velge litteraturen?
– Jeg er overbevist om at litteraturen vil være minst like viktig i fremtiden som det har vært i generasjonene før oss. Jeg tenker at min datter og hennes jevnaldrende også vil ha behov for litteraturen for å kunne lære og reflektere bedre om seg selv og livet, sier han og legger til: – Samtidig blir jeg bekymret når jeg forsøker å hjelpe til med lekser og hun ikke har tid til å vente på mitt usikre svar i mer enn to sekunder før jeg blir beseiret av Google på mobiltelefonen. Når svaret ofte kommer fra en eller annen usikker kilde ute i verden, så tenker jeg at vi har en jobb å gjøre.

TEKST: TURBO KOMMUNIKASJON, STINA GREGERSEN KARLSEN

Intervjuet er først publisert i Vit nr. 1 2018

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy