Følg Gyldendal Akademisk

Migrasjon og profesjonsutøvelse i helsetjenesten

Nyhet   •   des 12, 2018 12:17 CET

Foto: Metro Branding

De siste femten årene har internasjonal migrasjon økt betraktelig, og helsepersonell møter daglig brukere med migrasjonsbakgrunn i sin yrkesutøvelse. En kulturelt mer sammensatt befolkning utfordrer helseprofesjoners kunnskapsgrunnlag, verdier og holdninger. Behovet for økt innsikt i brukernes forventninger, kunnskap og behov er derfor økende.

I 2015 nådde tallet på migranter 244 millioner på verdensbasis, og mer enn om lag to tredje deler av dem reiser til høyinntektsland. Migrasjonen har ført til en rekke samfunnsendringer som gjennomsyrer alle deler av samfunnet i vertslandene (FN, 2016). I Norge har den bidratt til utviklingen av et samfunn som er etnisk og kulturelt mer sammensatt. Disse endringene har betydning for blant annet utforming av helse- og omsorgstjenestene. For eksempel innebærer den mer heterogene kulturelle og religiøse bakgrunnen til helsetjenestebrukerne andre krav til individuell tilrettelegging av tjenestene etter brukernes behov. Helsemyndighetenes ambisjoner om «morgendagens» helsetjenester er også tydelig på at tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkeltes bakgrunn uavhengig av språklig, kulturell eller livssynsbakgrunn. Intensjonen er at de offentlige tjenestene skal bidra til utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller, og en viktig målsetting er at alle innbyggere skal tilbys helsetjenester av like god kvalitet. For å ivareta samfunnets tillit til helseprofesjonene er det avgjørende at mandatet om likeverdige helsetjenester til alle brukere blir ivaretatt.

Hva innebærer egentlig kulturell kompetanse i denne sammenhengen? Hvordan er situasjonen for voksne, eldre eller barn med spesielle behov, og hvilket ansvar har hver enkelt omsorgsarbeider for at yrkesutøvelsen skal kunne tilpasses den enkeltes bakgrunn? Behovet for nyansert kunnskap er økende. Med denne vitenskapelige antologien ønsker forfatterne å rette søkelyset på disse og andre aktuelle områder innenfor feltet. Boken er bygget opp rundt tre deler med en tematisk grunntanke, og migrasjon, helse og profesjonsaspektene er vevd inn i hver enkelt del. 

Kapittel 1–4 gir et overordnet blikk over migranters situasjon i Norge, forståelsen av sentrale begreper som kultur, intra- og interkulturell integrasjon samt behovet for profesjonell kompetanse på helse- og kulturfeltet. 

Kapittel 5–9 belyser pasient- og brukergrupper og deres ulike helseutfordringer i Norge. Helsefaglige og moralske spørsmål diskuteres i denne delen.

Kapittel 10–12 gir ulike perspektiver på helsepersonell med både etnisk norsk og migrasjonsbakgrunn, samt dem som har utenlandsk utdanning. 

Det er viktig å poengtere at begrepene som anvendes i boken, må ses i lys av den konteksten de presenteres i. Dette har særlig betydning for måten brukergruppen omtales på i de ulike kapitlene, det være seg som flyktninger, migranter eller presentert i statistikk om «innvandrere». Antologien er utviklet gjennom et samarbeid mellom 17 forskere innenfor feltet migrasjon, helse og profesjonsutøvelse. 

Utdrag fra boken Migrasjon, helse og profesjon av Jonas Debesay, Christine Tschudi-Madsen (red.)

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.