Følg Gyldendal Akademisk

Med respekt for individet og fellesskapet

Nyhet   •   nov 07, 2017 13:23 CET

Foto: Thomas Brun NTB Scanpix

Som redaktør for Lærebok i rettsmedisin har Torleiv Ole Rognum (69) vært opptatt av å forankre innholdet i hele det norske fagmiljøet. Som rettsmedisiner har han hatt respekten for det enkelte mennesket som sin rettesnor.

Første utgave av Lærebok i rettsmedisin kom i 2001, med over 50 bidragsytere. Torleiv Ole Rognum var redaktør. – Mitt ønske var at den nye læreboken måtte forankres hos alle som underviser i rettsmedisin i Norge. Rettsmedisin er et nasjonalt fag, og da er det viktig at alle universitetene er representert, sier Rognum. 

Andre utgave av boken kom i 2010. Etter at den nye straffeloven trådte i kraft i 2015, ble den revidert på nytt. Tredje og foreløpig siste utgave av boken kom i 2016. 

– Rettsmedisin er et allsidig fag, og mye handler om lovgivning og etiske retningslinjer. Det har også skjedd mye innen forskningen og teknologien siden boken kom ut først gang, sier Rognum.

Identifiserte alle 
Som rettsmedisiner har Rognum jobbet tett på de største ulykkene og katastrofene de siste tiårene. Scandinavian Starulykken i påsken 1990 var den første massekatastrofen han var direkte involvert i.

– Det var en stor utfordring, sier Rognum, som fortsatt lurer på hva som egentlig skjedde da det begynte å brenne om bord i passasjerfergen. Brannen tok livet av 159 mennesker. Etter tsunamien i 2004 ledet han den rettsmedisinske delen av den norske ID-gruppen. De identifiserte samtlige nordmenn som mistet livet i Thailand og Sri Lanka. Han ledet også det rettsmedisinske arbeidet etter 22. juli-angrepet og sikret identifiseringen av de 68 ofrene fra Utøya og åtte fra regjeringskvartalet.

– Rettsmedisinere, obduksjonsteknikere, rettstannleger og politifolk kom fra hele landet for å hjelpe til. Våre egne rettsgenetikere, Rikshospitalets radiologer, radiografer, IT-folk, sikkerhetsfolk og portører stilte opp uten tanke på ferie eller arbeidstid. Arbeidet måtte gjøres grundig og raskt. Standarden var at vi skulle undersøke hvert offer like nøyaktig som om det var det eneste. Det synes jeg var viktig, både av respekt for de avdøde og deres pårørende, sier Rognum.

Undersøkelsesplikt
Barnemishandling har fått økt oppmerksomhet og dermed utvidet plass i siste utgave av læreboken. Slike saker kan være svært vanskelige å oppklare. De representerer en viktig faglig utfordring for rettsmedisinere og andre leger som fungerer som sakkyndige.

Tidligere ble saker hvor barn mistet livet, ikke sjelden «henlagt etter bevisets stilling». Nå legges det ned mye mer ressurser på å utforske slike dødsfall, både for å frikjenne de som er uskyldige, og for å ta de som har gjort noe straffbart. Respekten for dette rettsvernet, også for de minste og mest hjelpeløse, har vært viktig å bidra til, sier Rognum.

Politiet har nå fått plikt til å etterforske alle plutselige barnedødsfall, og rettsmedisinere yter viktig bistand til politiet i oppklaringen: Omsorgspersonene er gjerne eneste vitner til dødsfallene, og spørsmålene kan være: Skyldes dødsfallet akutt sykdom, ulykke eller påført skade? Stemmer historien som blir fortalt? Kan for eksempel et spedbarn bli livstruende skadet av et fall fra et stellebord?

– Jeg bærer på mye som det er tungt å bære på. Derfor ønsker jeg å engasjere meg mest mulig, for å sikre at systemet blir bedre og at enkelthendelser som Christoffer-saken ikke får gjenta seg. Et menneske har krav på vern og respekt. Uansett.

Teknologiske og vitenskapelige gjennombrudd gir ham motivasjonen til å fortsette. Takket være forskningen er mange barneliv også blitt reddet. Mens 142 offisielt døde av krybbedød i 1989, er dette tallet nå redusert til 10. 

– Forskning, utvikling og det å bli bedre ser jeg som himmelen over vårt fag, sier Rognum.


Tekst: Irina Lee. 
Intervjuet er publisert for første gang i VIT nr. 2 - 2017

Kjøp boken her

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.