Følg Gyldendal Akademisk

​​Første autoriserte utgaver av SCID på norsk

Nyhet   •   mai 20, 2019 14:35 CEST

Gyldendal akademisk er stolt av å kunne lansere de første autoriserte utgavene av SCID utgitt på norsk. Katharine Cecilia Williams, psykologspesialist og PhD, har stått som fagansvarlig i utgivelsen av SCID-5-KV og SCID-5-PF.

Hva er «SCID»?

SCID er et semistrukturert intervju og blant de mest brukte diagnoseverktøyene innen psykisk helsevern for voksne i Norge. Vi har utgitt to versjoner av SCID. SCID-5-KV, eller klinikerversjonen, er bedre kjent blant mange klinikere i Norge som «SCID-I».SCID-5-KV er designet som et verktøy for diagnostisering av de vanligste psykiske lidelsene. I tillegg til selve intervjuet, har vi utgitt manualen på norsk. Intervjuet (protokoll) og manualen for SCID-5-KV selges separat.

Vi har også utgitt SCID-5-PF som dekker personlighetsforstyrrelser. For mange norske klinikere er SCID-5-PF bedre kjent som SCID-II. Hverken SCID-I eller SCID-II er godkjent for bruk i klinikk.

SCID-5-PF selges utelukkende som sett, bestående av selve intervjuet (protokoll), manualen, samt et screening-format som pasienter kan fylle ut i forkant av utredningstimen dersom klinikeren vurderer dette som hensiktsmessig.

Hva er bakgrunnen for utgivelsen?

Undersøkelser utført av fagmiljøene viser at norske klinikere i liten grad kjenner til de faglige kvaliteter og svakheter ved de testene de bruker. På oppfordring fra Norsk psykologforening tok vi for et par år siden kontakt med rettighetshaverne til SCID, APA, og fikk til slutt signert avtale om utgivelse av norsk oversettelse. Avtalen var imidlertid uvanlig krevende å få i havn. Dette henger sammen med at Norge er et «verstingland» når det gjelder brudd på copyright av psykometrisk materiell. APA har stilt strenge krav til utgivelsen av SCID i Norge.

Pirat-SCID fra kopimaskinen

SCID-5-PF selges kun som et samlet sett fordi APA er kjent med at SCID har blitt sirkulert via kopimaskiner i Norge gjennom flere tiår. Denne utbredte kopimaskinpraksisen ser APA svært alvorlig på. Derfor selges intervjuet sammen med manualen for slik å sikre at intervjuet brukes korrekt. Siden det aldri har eksistert en godkjent manual for SCID på norsk, er det APAs bekymring at det kan ha utviklet seg feilpraksis i bruken av intervjuene i Norge.

Som en norsk særavtale kan klinikere som eier sitt sett av SCID-5-KV eller SCID-5-PF kopiere fritt fra sitt eksemplar uten å bryte copyrightloven. Enhver bruk av andre kopier er imidlertid ikke tillatt. Dette kan nok komme som en overraskelse på noen. SCID har blitt kopiert opp og spredt rundt i flere tiår i Norge og slike kopiversjoner er å finne på de fleste klinikker rundt i landet.

Hvorfor betale for noe som er gratis?

Norske klinikere er vante med å bruke SCID fritt. Hvorfor betale for noe som man tidligere har brukt kostnadsfritt?

Det er en veletablert faglig standard at kliniske verktøy som brukes av spesialister tapper den informasjonen man er ute etter; at bruken er valid og reliabel. For å kunne oppnå dette, er det avgjørende at oversettelsen av materiale er gjort i tråd med definerte kriterier. I vårt oversettelsesarbeid, har vi fulgt kriteriene som er satt i den. I arbeidet med oversettelsen har et stort antall norske spesialister innen psykiatri og klinisk psykologi gitt sine fagfellevurderinger i alle fasene av prosessen. Oversettelsene har til slutt blitt oversatt tilbake til originalspråket for vurdering av norske spesialister og APA.

For en valid og reliabel bruk av kliniske verktøy er det også et premiss at verktøyene brukes i samsvar med manual. Det gjelder ikke minst for et omfattende verktøy som klinikerversjonen av SCID, da intervjuet fordrer solide forhåndskunnskaper i diagnostikk. Noen steder er intervjuet lite intuitivt satt opp. Dette vil ha en intervjuteknisk begrunnelse som er viktig for klinikeren å kjenne til. For eksempel finner man en del doble nektinger i vurderingskriterier som er satt slik av hensyn til differensialdiagnostikk.

Klinikere som velger å ta i bruk de autoriserte utgavene av SCID kan altså være trygge på at materialet har vært gjennom en faglig kvalitetssikring. Klinikeren får vite hvem som har stått ansvarlig for oversettelsen og hvordan oversettelsen er gjennomført. Klinikeren er også trygg på at diagnosene som er listet i SCID er synkrone med formell diagnosemanual, i dette tilfellet ICD-10. I de uautoriserte SCID-versjonene som er i sirkulasjon mangler det et samsvar i ordlyden mellom diagnosene i intervjuet og ordlyden i diagnosemanual. Vurderinger om diagnoser skal alltid gjøres selvstendig og av klinikeren selv. Likevel vil det ligge en økt risiko for feildiagnoser eller for inkludering av falske positiver/negativer i diagnosevurderinger når man bruker utredningsmateriell av ukjent opphav. Ved å bruke en autorisert utgave av det kliniske intervjuet SCID, reduseres slik risiko.

Hvilken nytte har klinikeren av SCID?

Hovedhensikten med SCID er å sikre at alle de mest grunnleggende diagnosene er blitt systematisk evaluert. Legg merke til at SCID er en klinisk intervjumetode og ikke en diagnosesjekkliste. Klinikeren setter ikke diagnose utelukkende basert på det pasienten er villig eller i stand til å rapportere gjennom intervjuet, men skal hele tiden gjøre sine egne, kliniske vurderinger. Manualen gir en grundig veiledning i hvordan gjennomføre intervjuet og komme frem til faglig kvalitetssikrede diagnoser. Dette innebærer mer enn å følge intervjuet stegvis og fra punkt til punkt. Noen steder trenger man å hoppe tilbake til tidligere spørsmål og andre ganger skal man hoppe over spørsmål. I manualen understrekes betydningen av å innhente komparentopplysninger og at klinikeren gjør atferdsobservasjoner under intervjuet.

Kort oppsummert: Ved å lære seg å gjennomføre SCID-intervjuet i samsvar med manualen, vil klinikeren ha et solid verktøy for korrekt diagnostikk og differensialdiagnostikk.

SCID leder ut til ICD-10

Det råder en forvirring når det gjelder SCID og dennes relasjon til diagnosemanualene, hhv ICD-10 og DSM. Mange har forstått det slik at DSM er «amerikansk» og at ICD er «europeisk», og at SCID dekker DSM-diagnoser. SCID-5-KV baserer seg på siste versjon av diagnosekriteriene som er satt i DSM, men intervjuet munner ut i diagnoser med ICD-10-koder.

Både SCID og DSM er riktignok amerikanske, mens ICD-10 (etter hvert ICD-11) er utgitt av WHO og brukes derfor av klinikere i alle medlemslandene av verdens helseorganisasjon. ICD-10 brukes av amerikanske klinikere mye på samme måten som vi gjør det i Europa og i Norge: i forbindelse med taksering og pasientregistrering.

Ikke få panikk

Hvilket råd ville du gitt til klinikeren som ønsker å begynne å bruke SCID?

Først og fremt: Ikke få panikk. Ved første øyekast er det lett å bli overveldet. Intervjuet har en relativt kompleks formattering og det er mange bokstav- og tallreferanser å forholde seg til. Imidlertid går det relativt raskt å venne seg til strukturen ved å gjøre seg kjent med den.

SCID-5-KV er ganske stor og omfattende, men med trening vil de fleste klinikere ha gjennomført intervjuet innenfor rammen av en vanlig førstegangssamtale. I mer komplekse og komorbide tilfeller vil det ta lengre tid. SCID-5-KV har innebygd en algoritme som gjør at irrelevante spørsmål kan utelates. For de fleste pasienter vil dette i praksis innebære at store deler av intervjuet hoppes over.

Gyldendal akademisk vil holde introduksjonskurs i SCID-5-KV i høst. Nærmere informasjon om kursene vil fortløpende legges ut på SCID.no. En digital versjon av SCID er under utvikling og lansering vil også annonseres på nettsiden.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.