Følg Gyldendal Akademisk

Fagpersoner blir usikre i møte med flyktninger

Nyhet   •   jun 20, 2019 09:08 CEST

Allerede i studietiden var psykologspesialist Karin Holt opptatt av at folk med migrasjonserfaring og krysskulturelle erfaringer skulle få best mulig hjelp. I dag er spesialområdet hennes psykososialt arbeid med krysskulturelle og mennesker med komplekse traumelidelser.

– Vi i hjelpeapparatet har kompetanse til å forstå traumatiserte klienter. Men kompetansen er ikke god nok til å forstå oss selv i vanskelige møter! Det kan være overveldende å høre om alt det vonde, og utfordrende å ikke vite i hvilken ende man bør starte. Hvordan håndterer vi dette i terapirommet? spør Holt.

I boken «Kultur, migrasjon og traumer. Hva trenger hjelperen for å bidra til god psykisk helse og livskvalitet?» reflekterer hun rundt dette. Mens første del handler om kunnskap og forståelse av klienten, fokuserer andre del på hjelperens forståelse av seg selv. «Hvordan unngå å misforstå den som hjelpes?» er et av temaene som belyses. Målgruppen er yrkesutøvere med pedagogisk og sosial- og helsefaglig bakgrunn, og studenter som utdanner seg til disse yrkene.

– Jeg føler ofte selv at jeg kommer til kort. Sist i går hadde jeg en samtale da jeg tenkte «Dette får jeg ikke til!». Jeg ser kollegaer stadig oppleve det samme, og ofte utløses utilstrekkelighetsfølelsen av at klienten er veldig ulik oss selv og har veldig annerledes erfaringer. Vi møter vedkommende med et oppriktig ønske om å hjelpe, men blir underveis usikre på om vi faktisk forstår den vi sitter overfor.

Det er disse tankene og følelsene Holt ønsker å spre bevissthet om.

– Jeg synes det har vært for lite fokus på at hjelpere skal forstå egne holdninger, tanker, følelser og handlinger i møte med mennesker som er annerledes enn dem selv. Dette gjelder ikke bare når klienten er flyktning, asylsøker eller innvandrer, men også forskjellig fra oss på andre måter, for eksempel rusmisbruker. For å nå frem til den hjelpesøkende, må vi bli bevisst egne stereotypier, og deretter legge dem bort, mener hun.

Hva kan usikkerhet hos hjelpere føre til?
– Ved Distriktpsykiatriske sentre (DPS) rundt om i landet hender det nok at flyktninger, innvandrere og asylsøkere blir avvist. I inntaket ser man at klienten er henvist for depresjon og traumer, men også at det vil bli mye ekstra jobb knyttet til oppholdstillatelse og usikkerhet rundt hvor lenge vedkommende skal bli i kommunen. Dermed kommer usikkerheten: Hvordan skal vi klare å behandle både depresjon og samtidig jobbe med de andre usikkerhetsmomentene? Spesialisthelsetjenesten blir rett og slett overveldet, og vet ikke hvor man bør begynne. Resultatet kan bli avvisning av henvisningen med begrunnelse om at det praktiske må ivaretas av førstelinjen før det kan jobbes med psykiske symptomer.

Hvorfor er boken viktig for hjelpere i dag?

– Gjennom hele karrieren har jeg møtt hjelpere som har spurt meg til råds om dette, og de har hatt nytte av påminnelsen om at «selvfølgelig får du dette til!». I boken deler jeg min erfaring med å være en av mange hjelpere som møter mennesker med en annerledes bakgrunn enn oss selv.

Har det vært for lite fokus på hjelperes egne behov?

– Ja, vi trenger en bevisstgjøring på hvordan vi forvalter kunnskapen vår og hvordan vi og klientene har det i møtene, og mer praktisk trening på hvordan vi faktisk gjør det. Det håper jeg denne boken kan inspirere til.

Av Turbo Kommunikasjon v/ Annette Münch

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.