Følg Gyldendal Akademisk

Ti tips til klasseledelse for 100% av elevene!

Blogginnlegg   •   okt 18, 2017 14:06 CEST

Foto: Metro Branding

Antallet elever som ikke klarer å gjennomføre skoleløpet, er høyt. De som faller ut av skolen, står også i stor fare for ikke å komme inn på arbeidsmarkedet, og for å toppe alle statistikker man helst ikke skal være en del av når man er blitt voksen.

Da Jørgen Moltubak skrev Gnistrende undervisningHåndbok i klasseledelse og undervisningsdesign, var det ut fra tanken om at dersom man som lærer klarer å ha med seg 100 prosent av elevene i hver enkelttime, hver enkeltdag og hver enkeltuke, klarer man også å ha dem med i skoleløpet som helhet. Tanken bak oppfølgeren, Gnistrende samarbeid - Håndbok i skoleutvikling for lærere, er at lærere som jobber sammen mot dette målet, har større gjennomslagskraft enn lærere som jobber alene.

Her er ti tips til hvordan du kan jobbe mot målet om å gi tilpasset opplæring til 100 prosent av elevene:

Først et helt praktisk råd:
1. BRUK STOLER OG BORD AKTIVT!
Møblementet i et klasserom er ikke sveiset fast, selv om man noen ganger kan få inntrykk av det når man reiser rundt på skoler. Bytt mellom hestesko, grupper og andre oppstillinger etter hva læringsaktiviteten krever. Dytter man stoler og bord inn til veggene, har man brått laget rom for helt andre aktiviteter. La gjerne elevene stå for løftingen og flyttingen, så får de et kjærkomment avbrekk med litt fysisk aktivitet også! Hvis man trener på det, klarer 25 elever fint å ommøblere et klasserom på under et halvt minutt! 

Det neste tipset handler om deg som lærer, om hva du utstråler:

2. SMIL OG VÆR STOLT!
Det du utstråler, er den viktigste kilden til energien og stemningen i klasserommet. Elevene lærer mye, særlig ubevisst, gjennom å imitere læreren. Et bevisst kroppsspråk, med rett rygg og hevet hode, er det godt å kunne imitere. (Når jeg foreleser for lærerstudenter, pleier jeg å be dem tenke på siste gang de var på fest og noen spurte om hva de driver med. Hvor mange ser ned og svarer på en litt unnskyldende måte at de studerer til å bli lærer, og hvor mange sier det med stolthet? Læreryrkets status starter der, med lærernes egen yrkesstolthet.) 

De to neste tipsene handler om å gjøre de små handlingene konsekvent, slik at de får stor effekt over tid:

3. HA 1:1-KOMMUNIKASJON MED ALLE ELEVENE TO GANGER HVER TIME!
Ja, det er mulig. Tenk bare på hvordan kabinpersonalet på fly kan smile og hilse på flere hundre passasjerer hver gang de går om bord i eller forlater et fly. Om du står i døren og smiler og veksler noen ord med elevene på vei inn i og ut av timen, vet du at alle i alle fall blir sett da. Det er også en unik mulighet til å fange opp om det er noen som har opplevd noe i friminuttet som kan påvirke oppstarten av timen. Dette er små møter, men til sammen blir det mange tusen slike minimøter i året hvis du gjør det konsekvent.

4. SJEKK LÆRINGSUTBYTTET HVER TIME
Det handler ikke om «vurdering», «tilbakemelding» eller karakterer. Én måte å gjøre det på kan være å gi alle elevene en post-it-lapp hvor de fullfører setningen «I denne timen har jeg lært …», som de klistrer på et A3-ark på vei ut døren. Slike små stikkprøver gir både elever og lærer indikasjoner på om det pågår læring.

5. START LÆRINGSARBEIDET MED ÉN GANG, GJERNE INNEN 60 SEKUNDER
Bruker du tolv minutter av hver time på praktiske beskjeder, informasjon om skidag eller generelt surr, tilsvarer det 20 prosent av timen, eller to hele skoleår av det tiårige løpet. Dersom man henviserpraktiske beskjeder til slutten av timen, er det også et signal om at man gjør det viktigste først. De tre neste punktene er egentlig ikke tips, men handler om holdninger, om hva slags blikk man ser rundt seg i klasserommet med:

6. ALLE ER INTERESSERT I Å LÆRE 
Det ligger dypt i menneskets biologi at vi vil lære. Vi er skapt for å lære. Vi lærer å gå på egen hånd, og når vi er seks år, har vi lært over 10 000 ord og å delta i avansert sosialt samspill, uten én eneste skoletime. Hvis noe ikke fungerer i klasserommet, kan det være fristende å ty til påstanden om at noen ikke vil lære, men det er feil. Sannsynligheten er stor for at problemet er noe helt annet. Se neste punkt.

7. ALLE ER MOTIVERT
Man ville ikke fungere i hverdagen uten motivasjon. Ofte er nok elever motivert for noe helt annet enn det læreren er motivert for. En elev kan være opptatt av fotball eller dataspill, mens læreren er opptatt av nynorsk grammatikk og den franske revolusjonen. Man kommer ingen vei ved å påstå at elevene er uten motivasjon. Problemet er snarere at læreren ikke har bygd en bro mellom elevens naturlige og medfødte motivasjon og lærestoffet. Det går det an å gjøre, og det er en viktig del av lærerjobben.

8. ALLE ER GODE NOK SOM DE ER, OG TRENGER IKKE FORBEDRES 
Én av grunnene til at mange kan synes å være uinteressert i å lære, eller kan virke umotiverte, er at de ikke blir akseptert som de er, men hele tiden får høre at de må forbedre seg. Vi må ha en humanistisk grunnholdning om at både elever og lærere er gode nok som de er – i seg selv – og ikke trenger å forbedres. På dette grunnlaget kan vi tilegne oss ny kunnskap og lære oss nye ferdigheter. De to siste punktene handler om samarbeid mellom lærere:

9. SAMMEN SKAPER DERE HELE BILDET 
«Problemeleven» i én klasse kan være «gullungen» i en annen. Bruk møtetiden til å snakke om enkeltelever. Slike møter er ofte problemorienterte. Legg heller vekt på å se etter styrker og det positive. Gå gjennom klasselisten fra topp til bunn og la alle lærere si én positiv ting om hver elev. En lærer som ikke klarer å si én positiv ting om en elev, kan ha i hjemmelekse til neste møte å klare det.

10. SETT PRIS PÅ MANGFOLD OG ANNERLEDESHET 
Det kan være lett å møte det fremmede med frykt og avvisning. Man ser en kollega som utfører en arbeidsoppgave på en annen måte enn en selv, og man forsøker å verne om sin egen praksis. Eller man får en ny kollega inn i skolen og er veldig opptatt av å fortelle «hvordan vi gjør det her hos oss». Møt det ukjente med nysgjerrighet og åpenhet: «Jaså, gjør du det slik? Vil du fortelle meg hvorfor?» Eller: «Velkommen til oss, hva har du med deg som du kan bringe inn i arbeidsfellesskapet?» Når ulikhetene får bryne seg mot hverandre, skapes friksjon. Det er da det gnistrer, og denne energien fornyer arbeidsmåtene.

Teksten ble først publisert i VIT nr. 2 - 2017

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar