Følg Gyldendal Akademisk

Arbeid og psykisk helse – eller endelig en spade for en spade

Blogginnlegg   •   mar 13, 2017 13:11 CET

Foto: Thinkstock

Omsider kan vi kalle en spade for en spade også når det kommer til arbeidsliv og psykisk helse. Da vi for syv år siden skrev boken «En jobb å gjøre – fra jobbnerver til arbeidsnærvær», var signalene klare: Unngå ordet psykisk helse, det skremmer kjøperne. Men i dag kan vi kalle barnet med dets rette navn: «Arbeid og psykisk helse».

Samtidig kunne boken like gjerne fått tittelen «Fortsatt en jobb å gjøre». For psykisk helse er fortsatt først og fremst et helsepolitisk spørsmål, ikke et arbeidspolitisk spørsmål. Et søk på kombinasjonen psykisk helse og navnet til den enhver tid sittende arbeidsministeren de siste fem årene, gir forstemmende få treff. Jo da, statsministeren skal ha for at hun i sin første nyttårstale ønsket et arbeidsliv som tok inn folk med hull i CVen sin. Og hun fulgte nylig opp med å betone viktigheten av å få unge med psykiske helseplager inn i hjelpeapparatet, men ikke minst: ut i arbeidslivet.

Likevel, det er ikke arbeidslivet, men fortsatt helsevesenet som møter folk med psykiske helseplager. Og her er blikket rettet mot å gjøre folk friske, ikke å gi folk en arbeidsplass. Ja, ofte har helsevesenet ønsket å beskytte personene mot arbeidslivets stress og påkjenninger, heller enn å hjelpe de inn i arbeid. Men en sykemelding er ikke alltid en helsetjeneste, men kan bli en bjørnetjeneste, enten det gjelder milde og moderate psykiske lidelser eller mer alvorlige psykiske lidelser.

Det manglende blikket for arbeidslivet kommer også til syne når effekt av behandling vurderes: Enten det er medisin eller psykoterapi som vurderes, er det symptomreduksjon man måler, ikke hvorvidt man kom seg i jobb. Det er mildt sagt merkelig når vi vet at voksne med psykiske helseplager både ønsker å være i og faktisk står i arbeid. Ja, faktisk er folk med psykiske helseplager mer opptatt av å mestre hverdagen, enn av reduserte symptomer. Og arbeidsdagen er definitivt en del av hverdagen.

Dessuten vet vi at vi hjelper flere inn i arbeidslivet når vi snakker om arbeid som en del av behandlingen enn når vi bare yter helsehjelp alene. Sammenligner vi vanlig psykoterapi med psykoterapi hvor man i tillegg snakker konkret om å komme tilbake i jobb, finner vi at folk blir like friske i begge tilfellene. Men gruppen som også snakket om arbeid kom oftere og raskere tilbake i jobb.

Akkurat som arbeidslivet må adressere psykisk helse, må derfor helsevesenet adressere arbeidslivet. For det er i arbeidslivet vi må yte hjelp, gripe fatt, tilrettelegge og forebygge skal vi hjelpe de voksne, akkurat som det er barnehage og skole som er de viktige arenaene hvis vi skal nå barn og unge.

Da bør vi vel snakke om «Arbeid og psykisk helse»?

Innlegget er skrevet av Bjørnar Olsen og Pål Nystuen, psykologer og forfattere av boken «Arbeid og psykisk helse»

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks <a href="http://fagnyheter.gyldendal.no/no/about/terms-and-conditions/privacy_policy">Personvernerklæring</a>.